Et menneske i sin samtid

Dette er en tidsreise som beskriver muligheter og levekår i et generasjonsperspektiv. Den starter med mine besteforeldres fortelling om livet på 1800-tallet og strekker seg til min opplevelse av å være pensjonist i 2026.
Min beskrivelse er farget av slektshistorien, foreldres tapte muligheter for utdanning og en oppvekst etter krigen med nøysomhet men optimisme.
Voksenlivet beskrives i faser; først studentlivet og påfølgende militærtjeneste på 60-tallet.
Dernest beskrives arbeidslivet som lege; først hvordan legerollen måtte finne sin plass i lokalsamfunnet med sine behandlingstradisjoner. Erfaringer skapte ønske om å forstå mer av samvariasjon mellom smerter og psykiske plager og misforhold mellom plager/ sykdom og fungeringsnivå, og dermed forstå mer av hvordan normer og forventninger kan påvirke fungering, trivsel og helse. Denne reisen endte med å utvikle forskningsregistre for å identifisere slike forhold både i samfunnet og i arbeid.
I pensjonistlivet er dette forsøkt videreført med mål å redusere utenforskap og øke fungering og yrkesaktivitet.