Én legerolle for alle situasjoner?

Får leger tilstrekkelig kunnskap om 1) betydning av de sosiale kreftene i lokalsamfunn, 2) det uformelle hjelpeapparat med sine behandlingstradisjoner og 3) andre næringsmessig og naturgitte forhold ved lokalsamfunn som begrenser den akademiske medisinen?
Hvilke konsekvenser kan mangelfull kunnskap få for sosiale tilpassing og utforming av legerollen, og dermed mulighet for optimal praksis?
Boka drøfter også innholdet i den tidsavgrensete organisasjonen vi kaller konsultasjon, og konsekvenser av om dimensjonene i samtalen har en aktiv dirigerende eller en reflekterende form eller om innholdet er organfokusert versus relasjonsfokusert.

For å nå enkeltpersoner med medisinsk hjelp måtte legerollen utvides fra en teknisk naturvitenskaplig forankring til også bli samfunnsorientert.