Blár

Jeg er ensom. Jeg er alene i en verden full av mennesker.
Og jeg er ikke alene om å være ensom.
Hadde du visst at dette var mine ord, ville du likevel lest dem?

Jenny lever i sorgens verden, kanskje den mest ensomme av dem alle.
Hun mistet sitt ufødte barn, et barn bare hun fikk kjenne.

Eva har aldri hørt til, ikke noen steder. Ikke før hun møter Jenny.
Utad ser hun ut som den perfekte kvinnen, med alt på stell.
Men utside er utside, innside er noe annet.

Elin har alt mange ønsker seg: en mann og barn hun elsker.
Men elsker de henne tilbake? Elsker noen Elin?

Blár, blåsvart som havet.
Blåsvart som natten, like før det gryr,
like før verden fylles av gylne solstråler.