Armenias geopolitiske skjebne

Armenias geopolitiske skjebne

Fortid og nåtid

Winfried K. Dallmann, Tessa Hofmann

Samhälls- och kulturvetenskap

Mjukband

428 sidor

ISBN-13: 9788284510828

Förlag: BoD - Books on Demand

Utgivningsdatum: 13.05.2024

Språk: Norska

Nyckelord: Armenia, Nagorno-Karabakh, geopolitikk, folkemord, Sør-Kaukasus

Betyg::
0%
240,00 kr

inkl. moms / exkl. frakt

Din egen bok!

Bli författare med BoD och ge ut din bok och e-bok i bokhandeln.

Läs mer
Fordrivelsen av den armenske befolkningen fra Nagorno-Karabakh høsten 2023 skapte bare kortvarige internasjonale overskrifter. I norskspråklige massemedier - som i mange andre - ble det knapt gjort noe forsøk på å belyse den historiske, politiske og folkerettslige bakgrunnen. Det ble stort sett bare gjentatt som et mantra at Nagorno-Karabakh tilhørte Aserbajdsjan i henhold til folkeretten, men var hovedsakelig bebodd av armenere. Det ble skapt et inntrykk av at Aserbajdsjan bare krevde tilbake sitt ulovlig okkuperte territorium. Selv om den krigerske atferden i økende grad ble fordømt av vestlige land, ble dette ikke fulgt opp med sanksjoner på grunn av Vestens økonomiske interesser.

Karabakh-konflikten begynte ikke først med Sovjetunionens oppløsning i 1991, men har en lang og konfliktfylt historie i det opprinnelige armenske bosettingsområdet. Denne historien inkluderer de mange folkeforflytningene i løpet av de siste århundrenes osmansk-persisk-russiske maktkamper, det osmanske folkemordet på armenere og andre innfødte kristne under første verdenskrig og de væpnede konfliktene i Sør-Kaukasus i kjølvannet av krigen. De regionale hegemonienes og de vestlige stormaktenes vinglete og dobbeltmoralske holdning har også bidratt betydelig til opptrappingen frem til i dag. Forfølgelsen av minoriteter i det moderne Tyrkia på 1900-tallet og den svært diskriminerende befolkningspolitikken i Sovjetunionen er andre aspekter. Resultatet er et langt mer nyansert bilde av bakgrunnen for hendelsene.

Det undertrykkende eneveldet i Aserbajdsjan understreker sitt krav på Nagorno-Karabakh og store deler av det internasjonalt anerkjente armenske territoriet gjennom et sofistikert system av historieforfalskning og anti-armensk agitasjon. Når man tar alle disse fakta i betraktning, kan man ikke unngå å innse at det overordnede målet for den tyrkisk-aserbajdsjanske fremgangsmåten er en fullstendig tyrkifisering av hele det tyrkiske bosettingsområdet, der ikke-tyrkiske urbefolkninger ikke har noen plass.

Denne boken tetter noen hull i mediedekningen av Sør-Kaukasus og Armenia. Den beskriver Karabakh-konflikten i en bredere kontekst av armensk historie og de stormaktsinteressene som gjentatte ganger har kollidert i Armenia. Samtidig viser den vanskelighetene med en fredspolitikk basert på forsoning og selvbestemmelse i regionen.
Winfried K. Dallmann

Winfried K. Dallmann

Winfried Dallmann (Tromsø) tok doktorgraden i geologi ved Universitetet i Oslo i 1987 og jobbet frem til han gikk av med pensjon innen geologisk kartlegging, forskning og undervisning i Norge. Samtidig har han siden ungdommen vært opptatt av etniske minoriteters og urfolks problemer. Dette startet med en reise til Øst-Tyrkia i 1976, der han søkte etter spor etter det osmanske folkemordet på armenerne i 1915-1922. Han ønsket å danne seg et bilde av armenernes daværende situasjon i Tyrkia. Senere har han brukt mye tid på å undersøke og rapportere om urfolk i Arktis, spesielt - etter Sovjetunionens oppløsning - de som lever i Russland. De siste årenes hendelser i Armenia og Artsakh (Nagorno-Karabakh) gjorde at han ønsket å oppsummere og oppdatere bakgrunnen for konflikten, som er blitt mangelfullt formidlet i Norge, i en bok. Dette kunne realiseres i nært samarbeid med Tessa Hofmann.

Tessa Hofmann

Tessa Hofmann

Tessa Hofmann (Berlin) har doktorgrad i slavistikk og sosiologi og har deretter arbeidet i 33 år som akademisk dokumentarist og forskningsassistent ved Institutt for østeuropeiske studier ved Freie Universität i Berlin. Hun har også vært aktiv som akademisk forfatter siden 1979 og har publisert en rekke bøker, bokbidrag og artikler om Armenias og den armenske diasporaens historie og samtidssituasjon. Et fokus for hennes arbeid innen folkemordforskningen er det osmanske folkemordet. Hun var en av de første forskerne som påpekte at dette ikke bare var en forbrytelse mot armenere, og har gjentatte ganger vist til de gresk-ortodokse, syriske eller arameiske, assyriske og kaldeiske medofrene. Hun er medredaktør og medforfatter av den første vitenskapelige antologien på engelsk om folkemordet på grekerne. Hun er også vitenskapelig redaktør for nettstedet "Virtual Genocide Memorial", som dokumenterer folkemordet på alle de nevnte offergruppene.

Siden 1979 har Hofmann vært aktiv som honorær menneskerettighetsforkjemper for minoriteter i Midtøsten, spesielt i Tyrkia, samt i Sør-Kaukasus. Hun er æresmedlem i "Gesellschaft für bedrohte Völker" (Forening for truede folk) og medstifter og leder av menneskerettighetsorganisasjonen "Arbeitsgruppe Anerkennung - Gegen Genozid, für Völkerverständigung" (Arbeidsgruppe anerkjennelse - mot folkemord, for mellomfolkelig forståelse) samt styrerepresentant for "Fördergemeinschaft für eine Ökumenische Gedenkstätte für Genozidopfer im Osmanischen Reich" (FÖGG, Forening for promotering av et økumenisk minnesmerke for folkemordsofre i Det osmanske riket). Hennes journalistiske, akademiske og menneskerettslige engasjement har blitt anerkjent med en rekke utmerkelser og priser. I 2013 mottok hun blant annet en pris som deles ut av presidenten i Republikken Armenia og donerte den til FÖGG. I 2015 ble hun utnevnt til æresprofessor ved Jerevan statsuniversitet.

Det finns inga presskommentarer tillgängliga just nu.

Skriv din egen recension
Logga in här för att lämna en recension.
Search engine powered by ElasticSuite