Annunaki's forbannelse

Tehera viftet febrilsk med den ene hånda. Han snudde seg mot henne, hun mimet mot han; vær stille, det er noen på gangen. Steinar nikket; kjapt rev han til seg et ark, skriblet ned en melding til Morten, sjekket en notisbok han hadde vennet seg til å gå med og tilføyde noen koordinater. Han løftet arket mot pc-skjermen og tok et bilde. Det ble sendt til Mortens pc med det samme. Så snudde han seg mot Tehera, hun var alt i gang med å pakke det nødvendigste ned i en bag. Steinars bag var ikke engang pakket ut, han lempet den opp på skulderen.
Morten satt stille og så på det som utspant seg på skjermen foran ham, en tomhet la seg over ham mens maven knyttet seg. Han hadde allerede da de begynte å snakke satt ting på opptak, da ble det lettere å bare vise de andre. Og nå fikk han se alt som skjedde på det lille rommet i gjestgiveriet.

Steinar hadde så vidt fått hektet på seg baggen da døra ble sprengt opp. Fliser og støv føyk inn i rommer sammen med fire dresskledde menn. Tehera spant rundt, hælen hennes fikk kontakt med ansiktet til den første som kom inn, mannen gikk i kne og forhindret de andre i å komme helt inn i rommet. Flatsiden til Steinars Bowie traff en av de andre, mannen klappet sammen som om han var truffet av en hammer. De to siste krabbet over sine kolleger, men der gjorde de en feil; Tehera og Steinar sto klar. Sekunder etter lå alle fire på gulvet. Steinar snudde seg mot pc-skjermen, han nådde å åpne munnen før rommet oppløste seg i sine enkelte deler. Lyden var så høy at den forvrengtes fullstendig for Morten, det siste han kunne se var Steinar som ble slynget ut av hullet der veggen hadde vært. Tehera var ikke å se.